Herremin for en dag!! Ettersom vi ankom hotellet klokka halv tre i natt og plutselig hadde to timer mindre å gå på, sov vi helt til klokka elleve i formiddag. Shuttle-servicen var tydeligvis bare fra syv til ti og fra fire til ni, så da ble det taxi til togstasjonen. Igjen møtte vi hyggelige, hjelpsomme mennesker, og tro det eller ei – vi fant fram til Penn station!
Derifra skulle vi gå til Times Square, men endte med å gå ti kvartaler feil vei, og jeg fikk ikke akkurat ansvaret for kartet noen flere ganger, for å si det sånn .. Vi måtte derfor gå tilbake, og jeg tror kanskje vi brukte et par-tre timer før vi havnet i nærheten av der vi egentlig var på vei. Vi spiste det som må være den beste fastfood-pizzaen jeg noensinne har smakt, men det kan selvsagt ha noe med at det var det første jeg hadde spist på tjuefire timer.
Videre endte vi ved Central Park, men nerden Andreas ville på død og liv inn på American Museum of Natural History, så da var det vel på tide at han fikk oppfylt noen ønsker også! Det var et styr uten like, da alle som jobbet der var helt på bærtur, men omsider slapp vi inn gratis da det kun var en time igjen til de stengte. Dette er forøvrig noe vi visste om fra før, og er et godt tips til alle som vil oppleve diverse museum gratis!
Endelig begynte vi å få en anelse om hvordan ting fungerer, og fant en subway som tok oss til Times Sqaure. Ei hyggelig dame betalte faktisk billettene – det må jo være noe veldig spesielt med oss, tror dere ikke? Hihi. Herfra fikk jeg ideen om at jeg SKULLE på en Chanel-butikk, og gudene vet hvor lang tid det faktisk tok å dra fra 7th avenue til 5th. Vi fant omsider butikken, men selvfølgelig stengte de akkurat i det vi kom fram ..
Vi lette forgjeves etter en subway, som vi ellers hadde sett OVERALT, da vi skulle rekke gratis shuttle til hotellet før klokka ble ni. Da vi til slutt fant en, funket ikke kortet i maskinen, og vi endte med å måtte gå hele veien tilbake til Penn station .. Ord kan ikke beskrive hvilke distanser det er her! Du kan bokstaveligtalt gå i timesvis uten å komme til noen ende, og det var ikke før vi var på vei hjem at jeg innså hvor utrolig sliten jeg var, både fysisk og psykisk.
Tro det eller ei, men backpacking krever faktisk litt, og selv om vi er veldig heldige som har muligheten til å gjøre dette, kommer det tider hvor alt bare føles helt forjævlig. Jeg har nå fått utslett nedover begge beina og det er mulig det kommer av at vi har gått fra et sted med såppas høy luftfuktighet, til å plutselig befinne oss i tørr luft. Jeg har hatt lyst til å klø av meg huden i hele dag, og dette må faktisk være noe av det verste jeg har kjent. I tillegg har jeg fått en allergisk reaksjon på øynene, så jeg er sprutrød, det renner og det svir. Andreas rister bare på hodet, og til tross for at vi har konkludert med at jeg er verdens verste backpacker – har jeg funnet ut at Andreas er verdens beste kjæreste!
For å toppe det hele, hadde vi ikke spist på lenge – så shuttle-servicen kjørte oss til Wallmart. Herr-e-gud .. Mer inkompetente arbeidere skal man lete lenge etter. «Ja, nei – det finnes kanskje i .. øøø .. noen av de hyllene her?!» Altså, det er noen hyller (les: uendelig) .. Vi brukte TO timer på å handle inn middag. Og nei, det var ikke meg som var ubesluttsom denne gangen. Jeg tror aldri jeg har vært så sliten før. Men de skal ha for at de ringte taxi for oss, sånt gjør de knapt i Norge lenger!
Å traske gatelangs i NYC burde vært en egen idrettsgren!!! Heldigvis finnes det kaffe. Og en ny dag i morgen. Positive outsomes only, ikke sant? Men ja, ellers ELSKER jeg NYC! Hadde det vært så enkelt; hadde jeg aldri kommet hjem igjen. Jeg elsker at alt her er så stort, at det er så mye liv, så mye støy! Hadde jeg faktisk hatt et hjem her, hadde jeg blitt her for alltid. Man kan være turist i egen by i evigheter, og alltid finne noe nytt! Det er rett og slett perfekt for storby-elskere som meg! Og shopping. Det er godt Andreas passer bankkortene!
I morgen er det mulig vi bare blir på hotellet. Det har gått i høygir det siste døgnet og jeg har knapt fått i meg noe næring, så immunforsvaret begynner visst å svikte. Typisk når jeg først befinner meg i NY, men sånn er livet!
Et «lite» bildedryss fra dagen bør vel legges ved for de som begynner å bli lei av lange avhandlinger! Jeg vet – noen puttet på meg en femmer da jeg ble født!
/phs of me and andreas
